Hudrifter er en vanlig, men ofte uerkjent sårtype, særlig hos eldre og personer med skjør hud. Hudrifter kan være svært smertefulle og belastende, og til tross for hyppigheten blir de ofte feildiagnostisert eller oversett. Dette kan føre til komplikasjoner som kunne vært unngått med tidlig gjenkjenning og riktig behandling.¹
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva hudrifter er, hvordan de oppstår og hvorfor de har betydning – både for enkeltpersoner og for helsetjenesten.
En hudrift er et traumatisk sår forårsaket av mekaniske krefter, inkludert fjerning av klebemidler og pasienthåndtering. Dybden kan variere (men går ikke gjennom det subkutane laget)¹. Hudrifter er spesifikke skader og må ikke forveksles med flenger eller hudlacerasjoner. De er i utgangspunktet akutte sår¹ og gror vanligvis innen 14–21 dager, avhengig av størrelse og dybde². Ved forsinket sårtilheling kan en hudrift utvikle seg til et komplekst kronisk sår³.
Hudrifter oppstår typisk som følge av¹:
Selv om normal hud tåler de fleste påvirkninger, skal det mindre kraft til for å forårsake en hudrift hos personer med skjør hud¹. Avhengig av situasjonen kan huden separeres delvis eller helt:
Ved en delhudsskade separeres epidermis fra dermis.
Ved en fullhudsskade separeres både epidermis og dermis fra underliggende strukturer.
Hudrifter kan oppstå hvor som helst på kroppen¹,³, men områdene som er mest utsatt er utsiden av underarmene, albuene og håndryggen. De sees også ofte på underekstremiteter, som legger og skinneben.⁶
International Skin Tear Advisory Panel (ISTAP) klassifiserer hudrifter i tre typer¹:
Lineær rift eller hudflikrift som kan reponeres for å dekke sårbunnen.
Delvis tap av hudflik som ikke kan reponeres slik at hele sårbunnen dekkes.
Totalt tap av hudflik som eksponerer hele sårbunnen.
Hudrifter kan ramme alle, men enkelte grupper er spesielt sårbare på grunn av alder, hudtilstand eller medisinske faktorer.
De som er mer sårbare inkluderer:
Hudrifter er ikke bare et medisinsk problem. De kan påvirke helsesystemet negativt ved å gi høye material- og arbeidskostnader, økt arbeidsbelastning for omsorgspersoner og lengre sykehusopphold. Det fulle omfanget av den praktiske og økonomiske belastningen for helsesystemer er ikke fullt kjent, fordi hudrifter ofte underrapporteres eller feildiagnostiseres¹. Men hvis de ikke håndteres, kan disse sårene forverres, noe som gir lengre tilhelingstid, mer komplekse pleiebehov og økt press på personell og budsjetter.
Derfor er opplæring og et sterkt tverrfaglig team viktig. Når klinikere får riktig kompetanse til å identifisere risiko og beskytte hudens integritet – støttet av sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell – kan man forebygge komplikasjoner og forbedre resultatene¹.
Hvis forelderen din får en hudrift, er det viktig å først kontakte helsepersonell for å sikre riktig vurdering og behandling. Når en lege har vurdert såret, er valg av riktig bandasje avgjørende for å fremme tilheling og redusere risikoen for ytterligere hudskade og infeksjon. Når du velger en sårbandasje for hudrifter, se etter produkter med et atraumatisk heft (e.g. f.eks. silikonbasert). De er enkle å legge på og ta av og bidrar til å beskytte skjør hud mot ytterligere skade.¹
Vanlige plaster laget med gummi- eller akrylheft kan sitte for hardt og skade skjør, tynn hud. Risikoen for hudrifter kan reduseres ved å bruke klebestoffer med atraumatiske fjerningsegenskaper. Silikonhefter er svært skånsomme mot huden ved fjerning og er et godt valg for svært sensitiv og skjør hud.
Gode teknikker for påføring og fjerning er avgjørende, siden trykk og strekk ved påføring av et medisinsk klebeprodukt eller den mekaniske kraften som oppstår ved fjerning kan forårsake en hudrift (også kjent som «MARSI»). Se denne videoen for en trinnvis veiledning i hvordan du fjerner plaster riktig for å redusere risikoen for ytterligere hudskade.
Ja. Både medisiner og ytre (ekstrinsiske) faktorer kan bidra til økt sårbarhet for hudrifter. 1, 3, 7
Medisiner som kan øke risikoen:
Miljøfaktorer (ekstrinsiske):
Ja. Flere indre (intrinsiske) faktorer kan øke risikoen for hudrifter, inkludert 1, 3, 4, 5, 7, 8:
Du kan redusere ytre (ekstrinsiske) risikofaktorer ved å gjøre små endringer i daglig pleie og miljøet, for eksempel:
En omfattende liste over forholdsregler finnes i ISTAP sine Best Practice Recommendations.
Leukoplast skin sensitive-serien er spesielt utviklet for pasienter med skjør eller kompromittert hud. Bandasjene har myke silikonhefter som gir sikker fiksering med minimal belastning på huden, og er derfor et pålitelig valg for å forebygge MARSI.
Vanntett sårbandasje for de med skjør eller kompromittert hud.
Sett sammen din egen individuelle løsning med silikonbaserte klebestoffer – med følgende produkter.
Filmfiksering for å feste sårbandasjer på sensitiv eller kompromittert hud.
Leukoplast STEPS gir en enkel veiledning om alle aspekter ved håndtering av hudrifter.
